LOL eg er treig å oppdatere neida joda. Neida.
UANSETT! Fredag kveld såg eg en link Clementine hadde lagt ut på Facebook om Miss, og så bestemte eg meg for at ho ville eg gjerne tilby en fosterheim. Så eg sendte ein mail, og neste morgon fekk eg telefon om når eg kunne hente ho, og fekk ho levert samme ettermiddag. Haha, Dyrebeskyttelsen er utruleg effektive, gitt!
Så no har vi fått en pusekatt i hus! Miss som ho heiter, ruslar rundt, kosar seg på teppet, undersøker om kattematposen på mystisk vis har åpna seg (Sjølv om skåla er forholdsvis velfylt, med både kattemat og en liten salamisnabb), maler, høyrer på plystringa til Jon og finn seg gradvis meir og meir til rette.
Miss blei funne overkøyrt, ho hadde knekt bekkenet, og blei tatt inn. No er ho frisk, sterilisert og chip-merka, og vi er fosterheim for ho så lenge som vi kan. :)
Helledussen så koselig det er med katt!
Grunnen til at eg reagerte når eg såg ho, var at ho minna meg veldig om Tampa. Styggpene, rare lille Tampa, som kom når eg ropte, kunne kose i timesvis og sov alltid i senga mi. Då ho forsvant, var eg så vanvittig lei meg, sjølv om eg håpte i det lengste at ho skulle komme tilbake. En gang i blant kjenner eg det hugge til i hjertet, i savn over denne pusen som eg hadde eit sånt spesielt band med.
Alle skulle hatt en katt! :)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar