onsdag 19. november 2014

Lille Ludvig

Etter 3 månader som barnehagelærarstudent er det framleis en del att. Det er heldigvis vanvittig spennande fag, og ein heilt ny verden. Det blir som å sjå tilbake på eigen barndom, og prøve å finne ut om dette var noko du kan relatere deg til. Og det er det mykje av.

No leste eg nettopp at barn gir materielle ting liv. I eine pensumboka las eg ein kort historie om ein gut som slipper eit dropspapir ut av ein vindu, og som umiddelbart angrar, fordi no er jo dropspapiret heilt aleine i verden. Han svergar på at han skal redde dette, og han skal gjere dette før han dør.

Eg også gav mine materielle ting mykje liv. Små figurer kunne vere uerstattelige skatter, og dei kunne voktast med livet.

Ein av disse uerstattelige tinga eg hugsar spesielt godt, var ein liten blå bie-bamse på ein nøkkelring. Denne heitte Ludvig, og var kjempesøt. I ein sommerferie, eg hugsar ikkje kvar, tok vi ein skiheis opp til toppen av ein bakke. På veien opp falt Ludvig ned, og det var heilt krise! Men vi fant han etterpå, takk og lov.

Sidan forsvant han, og det gikk opp for meg at han mest truleg hadde blitt kasta på bålet ein gang min mor rydda rommet til lillebror Joakim. Rommet hans er og var eit kronisk bombenedslag. Tenk at Ludvig hadde blitt brent! Og det var han nok, mest sannsynlig. Joakim er ikkje ryddig av seg på ein flekk, og det var ein relativt liten bamse.

Eg vart kjempelei meg over dette tapet, men måtte bare ta meg saman. Eg gikk jo på barneskulen, i eit av dei siste åra der, og kunne ikkje grine over ein liten, blå bamse. Hallo liksom. Ein gang i gymtimen, mens vi var ute på idrettsplassen, måtte eg bare snu meg vekk og blinke hardt for å få vekk tårene. Tanken på den lille, blide, blå bie-bamsen som blei brent opp, blant rusk og ark var litt for mykje.

En så liten bamse, og så masse følelsar! Gutten med dropspapiret har min fulle sympati. Eg og Joakim ni-leita på rommet hans i dei påfølgande dagane etter Ludvig sin mystiske forsvinning, men det var resultatlaust. Han dukker opp i minnet mitt i blant (Det er første gang eg forteller dette vidare), og minner meg her kor viktig det er for barn å ha små skatter, og å respektere at noko som virkar uvesenlig for voksne, er gull for små barn. RIP Ludvig!

torsdag 9. oktober 2014

Paraplybaletten




























Det forundrar meg kor uanstengt
vi alle dansar paraplybaletten.

Her i Bergen, der paraply blir ein naturleg 
kroppsdel, klarar alle å følge med i valsen

Vi møtes i trange smug, trippande over 
våt brustein, med paraplyen stolt heva

Og vi unngår kræsj, gang på gang.

Er du høgre enn meg, hevar du paraplyen lett, 
og eg lener paraplyen forsiktig til sida

Er du utan paraply (stakkars), løfter eg paraplyen, 
sånn at den i eit kort augeblink dekker oss 
begge og skjuler oss fra himmelen

Er det tak, slår vi den saman, og bærer han 
som eit nedslått sverd, klare til hogg!

Og om paraplyen skulle vrenge seg, er det 
ingen som ler

Vi ser i medynk at du kaster paraplyen i nærmaste bosspann.

For ein paraply som ikkje tåler Bergen, tåler ikkje livet.

Og skulle det slå til, og vinden rusker for hardt
i stae paraplyer, som nektar å bøye seg og 
som heller lar oss fly meter på meter i vindkasta

Og vi må gi opp kampen mot elementa og slå den saman

Så lar vi vinden og regnet ruske oss i ansiktet, og 
småløper til vår inngangsdør

I den fargerike byen, verdens beste by

fredag 29. august 2014

Forviklingar

I går havna eg nesten hos psykologen.

Det var torsdag, og eg var ferdig på skulen. Eg hadde ein avtale med min besøksvenn, og gikk mot eldresenteret der ho bur. Der må man ringe på for å komme inn, og eg trykte på knappen og venta. På innsida stod det ei dame, som hasta bort for å låse meg inn.

"Er det Sigrun?" spurte ho. Det var Sigrun (OBS: Ikkje ekte navn) eg skulle besøke, så dette kunne eg bekrefte. Damen tok meg i handa, presenterte seg som Sissel, eg mumla fram eit lite "Anna", og ho bad meg sette meg ned i ein stol rett innanfor inngangsdøra. Ho skulle berre på do en rask tur, fortalte ho, så kom ho tilbake.

Eg venta pliktskyldigst på stolen, bladde litt i en avis og synest det var litt rart at denne Sissel visste at eg skulle til Sigrun, men tenkte ho kanskje hadde noko viktig info til meg. Ho kom tilbake, og viste meg inn på eit rom rett ved sidan av.

"Vil du ha noko, kaffi eller te?" spurte ho, og eg tenkte at litt kaffi kunne vel smake, freidig som eg er. Så eg takka ja til litt kaffi, satte meg ned i sofaen, og fekk servert ein kopp i ekspressfart. "Kva med deg, kven er du for ein?" måtte eg spørre, då eg framleis var litt i villrede på kvifor eg var der og kven ho var.

"Eg er kaffidrikker, eg!" svarte Sissel muntert, og forsvann ut av rommet med kaffikanna. Dette gav meg egentlig ikkje noko meir svar på kven ho var, sjølv om ho var utruleg blid mot meg. Ho kom inn att. Eg måtte bare spørre igjen, eg. "Ehh javel. Men korleis visste du at eg skulle besøke Sigrun?"

Sissel stoppa litt opp. "Er det ikkje.. Er det ikkje du som er Sigrun?" Dette kunne eg avkrefte. Eg skulle besøke Sigrun, eg var nok dessverre ikkje Sigrun. "Var det derfor du sa Anna! Eg trudde det var etternavnet du sa, eg!" sa ho.

Det viste seg at denne trivelige damen var ein psykolog, og jobba mykje med pasienter som var hørselshemma. Eg kom til bygget akkurat i det den andre Sigrun skulle komt, og passa i alder og kjønn, så då hadde ho komt springande for å sleppe meg inn. Mange hørselshemma ringer på, men kan ikkje heilt høyre kva svaret er, så difor var ho ekstra påpasselig med å sluse inn pasientane sine.

Vi måtte bare le begge to, og då det viste seg av min besøksvenn Sigrun var sjuk, returnerte eg nokre minutt etterpå. Den hyggelige psykologen venta enno, den andre Sigrun hadde ikkje dukka opp. "Kanskje eg skal ta denne timen likevel" sa eg. "Kva skal vi snakke om i dag?" Ho bare lo av meg.

mandag 11. august 2014

Besøksvenn

Rett etter nyttår var eg ferdig på Hulen som PR-ansvarleg. To fantastiske år med frivillig arbeid, av og til uoverkommelige mengder, men for det meste vanvittig kjekt, og veldig givande.
Så då det slutt, og plutselig var "fritid" ein reell ting.

Så kva skulle eg finne på då? Inspirert av to Facebook-veninner, meldte eg meg opp som besøksvenn på Røde Kors. Og litt kursing seinare (Bl.a. eit førstehjelpskurs, som eg er veldig glad for at eg har, introduksjon til Røde Kors og eit krisekurs) fekk eg utdelt ein venn. :)

Tur med min besøksvenn. Bilde er lagt ut med hennas tillatelse :)





















Som besøksvenn avtaler du besøk ein gang i veka (Eller annakvar veke, men då gjerne litt lengre besøk). For min del, vil min venn at vi går på tur. Ho sit i rullestol, og kjem seg ikkje mykje ut. Det er utruleg kor mykje dette betyr for ho, sjølv om det tar berre ein times tid i veka for meg.

Vi drar ut, set oss på café, drikk kaffi og et kake, ser på folk, ruslar rundt i byen og det er berre koselig. Eg får også trent armmusklar når eg dyttar rullestolen rundtom, så kjem til å bli megasterk!

Alt i alt, så er dette ein frivillig tjeneste som betyr så utruleg mykje for dei ensomme som ikkje har så mange rundt seg. Eg får alltid høyre kor utruleg godt ho synest det er å komme ut, og kor stor pris ho set på turane våre. Så vil gjerne oppfordre dei som har ein ledig time i veka: Det er fullstendig ufarlig, det er i nærheten av der du bur, og det er utruleg koselig. Dessutan vil det garantert vere ein som får eit stort lyspunkt i kvardagen av nettopp deg. Og det er jo ein veldig fin ting. :)

lørdag 9. august 2014

Halv åtte og det som verre er

For dei som følger med på den fantastiske serien Archer, så har de nok fått med dykk at i sesong 4 ("Archer Vice") gir Cheryl ut ein countryplate under artistnavnet Cherlene. Denne lagde dei også i virkeligheten, og den er blant mine favorittplater (Sjekk den ut på Spotify!).

Ein av sangane, "Cherlene's Broken Hearts & Auto Parts" (Link til Youtube her) starter med "Ain't been the best of years so far", og denne veka kunne eg så lett synge noko lignande: Ain't been the best of weeks so far..

For i blant går alt på halv åtte, og uansett kva eg foretok meg, så slutta det liksom aldri med nedturane! La meg rolig fortelle:

- Forrige laurdag starta eg friskt med å bli så snydens på Piña Colada at eg gikk heim fra byen før klokka var 1 pga var dårleg. Kjøpte burger før eg dro heim, og hugsa at eg spiste nesten heile. Kan dog ikkje hugse at eg like gjerne kasta den opp att. På møblementet mitt. Fulle-Anna hadde i tillegg prøvd å skjule fadesen med å legge ein tom chipspose over. "There I fixed it". FML.

- Øyvind er vekkreist heile veka. FML.

- Lagde middag, fekk en enorm foodbaby. Var seriøst i tvil på om eg var a) gravid, b) meir sulten eller c) sjukt mett. Gikk for B, og åt enda meir. Døde nesten. FML.

- Oppdaga at ferie betyr dessverre at kondisen synker. Kraftig. Ein joggetur på tirsdag holdt på å drepe både meg og min kollega Ingvild. FML.

- Den mest irriterande tingen som skjedde, var at eg glemte at eg hadde ein legetime. Dette kunne vert OK, ein rein forglemmelse, men denne timen fekk eg tildelt i mai, altså for tre måneder sidan. Dessutan er det andre gang på under ein måned at eg misser ein legetime. Det samme skjedde då eg var heime i Breim og skulle sjekke ein infeksjon på auget på sjukehuset i Førde. Då trudde eg det var fredag timen var, og oppdaga fredag morgon at det var feil, for eg skulle vert der onsdag. Så nok ein gang må eg betale for ein legetime eg ikkje har møtt opp på pga er i svime, og mest truleg i tillegg bestille ein ny time for å rette opp i fadesen. FML.

- Skulle lage middag, og klinke til med ein posesaus. Denne åpna eg så knallhardt at heile posen med saus blei sølt over heile komfyren. FML.

- Gikk fra jobb, og venta på bussen. Det er sommerruter, så bussane går ca en gang per fullmåne. Då det omsider kom ein buss, hoppa eg på denne. Dessverre hadde eg i ein akutt talldysleksi blanda buss nr 12 og buss nr 18. Nummer atten går ein omveg og tar lengre tid, men i rett retning tilslutt, nummer tolv går totalt andre vegen. Fekk angst og trudde sjåføren var dritafull som køyrte feil veg. Hoppa av på første stoppet, og såg buss nummer 4, som eg pleier å ta, rulle avgårde fra busstoppet på andre sida av vegen.  Denne rakk eg ikkje, men skundta meg til Oasen der den har neste stopp, bare for å misse den på nytt. Denne tabben kunne blitt forbigått i stillhet, hadde det ikkje vert for at min kollega Ida tok fire-bussen, og fekk med seg alt. Ho lo då dro avgårde. Med ho ombord. FML.

- Knuste to kopper på jobb. FML.

- Har komt inn på Høgskulen i Bergen på barnehagelærar, og fekk beskjed om at eg måtte ordne studieplanen før 12. august. Studentweb der ein fikser slikt, er ganske tøysete, og skjønte ikkje heilt nettsida. Riktig antall studiepoeng var umogleg å fikse, og det gikk ikkje å legge til fag slik at Lånekassa ville bli glad. Venta nokre dager for å sjå om det ordna seg, det kom ingen endring, sendte ein bekymra e-post, og fekk beskjed om at det var bare å godkjenne planen slik den var, det var heilt i orden og alt var OK. Så mykje styr for ingenting. FML.

- Vann ingenting på vinlotteriet på jobb. Tok lodd for 50kr. FML.

- Har framleis ikkje lov til å gå med briller på grunn av augeinfeksjon som eg var til legen i Førde med. Det har vert strålande sol i det siste, så eg har myst i fleire veker. FML.

- Og for å toppe det heile, så skulle eg kjøpe nokre solbriller fra Nelly.com pga 25% på svarte Ray Bans som eg har superlyst på. Så la alt i handlevogna, og skulle sende inn bestillinga. Fekk då beskjed om at eg var registrert fra før av, og kunne få tilsendt nytt passord så eg kunne logge meg inn.
Supersweet det tenkte eg, så fekk logga meg inn, og sendt bestillinga. Dessverre viste nettsida ikkje leveringadresse før bestillinga var betalt og registrert. Sendte då sporenstreks e-post til kundeservice med info om at adressa var feil, og at eg no hadde retta denne til riktig e-postadresse, så om dei kunne vere så snille å sende dei til min nye?
Fekk svar at bestillinga var registrert på Lyder Sagens, og alt var OK. Takka hjertlig, og fekk til svar fra ein ny person fra Nelly at dette var feil info; Bestillinga var registrert på min gamle adresse, men dei skulle sende den til meg på nytt når den kom i retur til dei. Vanligvis tok dei 149 kr for dette, men denne gangen skulle det gå bra sidan eg hadde fått info om at alt var i orden. Takka igjen hjertlig for dette, og fekk enda ein ny e-post, fra enda ein ny person om at dette var feil info igjen: Pakken ville komme i retur til Nelly, og dei ville då sette pengane tilbake på min konto.
Sendte e-post for å bekrefte at eg hadde skjønt det rett, og fekk svar (Fra enda ein ny person) om at dette stemte, men dei kunne trøste meg med at brillene var til salgs på nettsida enno - no til full pris. Tusen takk for det. FML.

- I stad tok eg meg ein joggetur. Det endte med at eg måtte gå 90% av turen, fordi eg ikkje var i stand til å jogge raskare enn din bestemor med rullator kan klare når ho går baklengs i ei rulletrapp. Beina var faktisk laga av bly. Eg vart ikkje overraska over dette, for å sei det slik. FML.

Så sånn går no dagane. Eg må bare le av dette, det er så latterlig heile greia at absolutt alt går på tverke. En ulykke kommer sjeldent alene, og denne veka har vert heilt vill.

Håpar det er juleferie snart! :)

onsdag 9. juli 2014

Pastilltesten 2014

Min mor og stefar har pastill-dilla. Det er sjukt store mengder drops og pastiller liggande. Det virkar som det er problemer med å få spist opp alle, så eg beslutta då å ta på meg den tunge jobben det er å teste alle eg kunne finne, for å hjelpe dei med pastill-problemet, og kun få kjøpt dei som er gode.

Mamma og Arve: Vel bekomme. Bare hyggelig å vere til hjelp.

Pastillsamlinga. Mykje å gå i gang med, etter ein kjapp gjennomleiting av skuffer og skap.






































For å utjevne smaken, slo eg til med iskaffi i eit stetteglas (Ikkje Baileys). OK GO:



























Läkerol Licorice Seasalt:
Meget salt! Digg lakris. Gikk raskt å tygge denne.
Terningkast: 6








Dent Bær og lakris:
Bær? Syntestisk smakte den! Litt for søt.
Terningkast: 2



Dent Euca:
Hard å tygge! Klassisk Dent-smak! Var dei trekanta før? Tygger og tygger, men blir aldri ferdig med denne. Sjekka datoen. Best før: 9/12-2011. Pføy! Spytta den ut.
Terningkast: ?


Skyller ned med litt iskaffi. Denne iskaffien gikk ut 25/6-2014. Begynner å ane eit mønster. Drikk likevel, og viser ein mental finger til "Best før"-naziane. HAHAHA eg drikk likevel!
På tide med sterkare saker:



Läkerol Extreme Energy, Red Booster:
Med kaffein? Spenstig! Smaker litt bæraktig. God konsistens. "Maks 8 pastiller hver dag" og "4 pastiller = 1 kopp kaffe" står det på baksida. Smaker den lakris og bær? Og mint? Ja, det gjer den! Friskt!
Terningkast: 4


Fisherman's Friend Extra Strong Lozenges:
Litt spent no. Hoh! Sterk start! Litt mild lakrissmak likevel. Åpner sluket godt. Jepp, frisk som bare juling. Har sjeldent pusta så fritt med nasa. Knall.
Terningkast: 5

Sitter litt for å nøytralisere munnen etter denne. På proffe parfymeri får ein lukte på kaffibønner for å nullstille luktesansen i parfymeavdelinga. Håper litt iskaffi gjer samme nytten for munnen.
Sit ute i sola og la nylig mobilen i kjøleskapet. Den var altfor varm. Katta Emmi ligg i skyggen og glipper med augene. Det er sommer. Ingen tvil!


Läkerol Xtreme Honey Lime:
Mild som bare det! Herleg. Spennande og god smak, eg likar det. Frisk!
Terningkast: 6


Läkerol Salvi:
En klassiker. Tar friskt og freidig to i slengen. Litt syntetisk smak, men korleis smaker eigentleg salmiakk? Og kvifor skal vi på død og liv ete det? Er det ikkje vaskemiddel? Alt i alt, meget god smak.
Terningkast: 5


Dent Eukalyptus:
Nyere av Euca? Umiskjennelig Dent-smak her også! Hard, så tipper denne også varer lenge (Denne er ikkje gått ut på dato). Eg er dessverre ikkje fan.
Terningkast: 2







































Fisherman's Friend Fresh Mint Lozenges:
Mintsmaken kicka inn lynraskt. Knallhard konsistens, varer lenge. Smaken blir. Denne åpner også opp sluket, men ikkje like skarp som orginalen.
Terningkast: 3

5 to go, 9 som er testa. Lurer på kva eg skal ha til lunsj? Og kanskje klesvasken er klar? Tar ein slurk iskaffi og sjekker.


Fisherman's Friend Spearmint:
Denne har også spark, men ikkje like mykje som mint-saken. Likte denne betre. God favoritt blant dei som gir deg frisk ånde.
Terningkast: 6

Tom for iskaffi. Klesvask hengt opp. Knall.


Läkerol Cactus
Tar også her frekt og freidigt to stykker i munnen (Phrasing!!). Lurer på kva kaktussmaken skal vere. Smaker godt, da!
Terningkast: 5


Läkerol Licorice Persimon:
Nok en lakris-frukt-kombo. Funker bra, og betre harmoni her enn med bær. God!
Terningkast: 4


Dent Salt lakris:
Mjuk pastill! Umiddelbar god, salt lakrissmak = digg!
Terningkast: 5





Läkerol Xtreme Raspberry Licorice:
Skikkelig søt! (Har her glemt å gi terningkast. Post-pastilltest-terningkast:
Terningkast: 5)


Reknar med du no er godt beredt til å utfordre pastill-jungelen, med litt kunnskap innabords!

Kjapp oppsummering:
Topp 3 (Alle desse fekk terningkast 6):
Läkerol Honey Lime
Läkerol Licorice Seasalt
Fisherman's Friend Spearmint


Bunn 3:
Dent Bær og lakris (Terningkast 2)
Dent Eucalyptus (Terningkast 2)
Fisherman's Friend Fresh Mint Lozenges (Terningkast 3)

mandag 30. juni 2014

Birdwatching

For nokre veker sidan passa eg katt. Han likte å sitte på branntrappa og sjå på fugler. Fuglane likte ikkje han. Det var skriking, nært-flying og generell ufin fugleoppførsel. Men Tristan hold stand, og blei værande.

I eit forsøkt på å finne ut av kva som var fascinasjonen, satte eg meg på trappa med Tristan for å utføre dei deltakande observasjon av kva fulgane styrte med som var så gøy:

Kl 22:28: Fugl lander med diger brødskrope i munnen. Lander på tak.

Kl 22:30: Måke jager annan måke. Rister på halsen når den lander på sitt tak. Tipper det er bestetaket.

Kl 22:31: Måken med brødskropa gulpar denne ned på høgkant. Globb globb globb. Borte.

Kl 22:34: Tristan er lei, og har gått inn for å klore på dørmatta til naboen. Eg legg merke til at føttene mine stinker.

Kl 22:35: Måkene sitt i ro.

Kl 22:35: Den eine flytta seg fra eitt tak til eit anna tak, ca 6 meter borte.

Kl 22:36: Måkene sitt i ro.

Kl 22:37: Det kom ei måke flygande. Dei 3 sittande måkene tok ingen notis. Tristan mjauer. Han også liker ikkje måker.

Kl 22:38: Tristan klatrer opp i fanget mitt. Vi avslutter måkejaktinga her. No: Kosetid.

tirsdag 17. juni 2014

Major hangup: Topp 3!

Sommeren er på plass (Omsider!!!!), og med den følger de muntre toner som årstiden passer bra til! Det er som vanleg eit usedvanlig lite antall sanger eg har hangup på, og her er topp 3 som går på repeat!


Razika - Syndere i sommersol:
Spår at denne kjem til å snurre uavbrutt på min Spotify i ganske lang tid framover. Den er utruleg sommarslig, og eg gleder meg allerede til Razika sitt neste album! Oh mamma!




Iggy Azalea - Work
"Valley Girls giving blowjobs for Louboutins, what you call that?" Herlig sassy sang, og ein av tre Iggy-sanger som går på repeat (Work og Fancy, samt neste sang).




Ariana Grande - Problem ft Iggy Azalea
Søt sang med søt dame med verdens største Bambi-øyne (Avskyelig søt nesten) og ganske kul video. 60-tallet ringte osv! Eg ringte og ville ha kjolen!





PS: Bonusvideoer!

Sia - Chandelier
Er fryktelig redd for å bli lei av denne, for den er så sjukt sjukt megafin. Så har den ikkje på favoritt-lista med vilje. Videoen er også mesterlig; Den lille dansejenta har enorm evne til å uttrykke seg!



Katy Perry - Birthday
Favoritt-kvinna mi har kræsja fem bursdagsfester i forkledning. Utruleg morsom video, vel verdt dei 8 minutta den varer. Og sangen? OMG best! Er det ikkje bursdag snart?



PEACE!

søndag 15. juni 2014

5 minutts skrivebonansa

Min venn Stein fortalte ein gang at dei hadde hatt eit "Klart språk"-kurs på jobben hans. Tanken er å kunne kommunisere utan tungt byråkratisk språk, og formulere seg enklare. Ein av øvelsane dei hadde å skrive i 5 minutt, non stop. Dei hadde starta med setninga "Det var en fin dag i Nygårdsparken.." (Om eg ikkje hugsar heilt feil), og resultatet vart så bra at Stein var nesten litt lei seg for at dei ikkje skulle lese dette opp.

I dag har eg sitte og prøvd å skrive, men har ikkje klart å komme så langt. Då kom eg på dette, og bestemte meg for å prøve.

Under ligg resultatet av fem minutt non-stop-skriving med avslått skjerm, ingen korrektur og ingen plan:

Det var en fin dag i nygårdsparken, helt til dinosaurene kom. Med store brøl, tramp og raske skritt braste de gjennom de store eiketreene som skygget for solen. Soltilbedende studenter skrek, minigriller veltet, og hunder bjeffet. Et par som spilte kubb, stanset anntro opp og såg opp på de forhistoriske dyrene som kom brasende gjennom parken. Var det en drøm? Var det tull? Skjult kamera? Den fastfrosne tilstanden ble brutt da en hissig t-rex med overraskende letthet snappet en tungt sovende blondine, og da blodet rant nedover t-rexens store mage, skjønte de alvoert. Flykt. Flykt for faen.


Ingen visste helt hva de sa ja til dra professoren fikk tilgang til hele labratoriet på Universitetet. Det var begynt som enslags spøk, en latterlig Jurrassic Park-henvisning, men professor Lund, 56, halvt svensk, var skråsikker i sin sak. Dette var mulig, og han skulle vise. Teknikken var ny, og resultatene forbløffende. Det starter med rotter, så kaniner, og hunder. I over 15 år hadde han forsket på dette, da det virkelig store gjennombruddet kom. Det hadde nok ikke komt før, hadde det ikke vert for at assistenten hans, unge Christoffer, hadde klart å forveksle to prøver. Resultatene var oppsiktsvekkende, men ingen kunne forklare hvordan. Dette var før en meget ydmyk Christoffer krøp inn på kontoret tilprofessor Lund og tilstod feiblandingen. Fra å risikere at prosjektet ble skrinlagt på grunn av feil resultat, ingen resultat, så gjorde nå dette et kjempehopp. Lund spratt opp fra stolen, ristet kragen til Christoffer uten et ord, og sprang ut til labratoriet. Fram med tre reagensrør, to dråper her, rett rempratur...


torsdag 5. juni 2014

Makeover

I går klipte eg håret! Det vart så styla og fiksa og glatt rett etterpå at eg vart heilt stressa! Såg ut som eg skulle ut og selge eigendommar, mangla bare buksedressen. Etter ein dusj i dag tidlig vart det betre; Litt mindre nyklippa, litt meir rufsete, litt meir Anna! Så no er eg supernøgd:





















I dag tidlig kom eg på nettsida med Hollywood Makeover, der du kan teste korleis du ser ut med diverse hårsveiser. Det var egentlig litt for seint for meg, men er såpass nøgd, at eg i staden tok bilde av ein litt tjukk katt, og køyrte makeover på den.

Enjoy:





fredag 30. mai 2014

Kjære Katy, Taylor og Beyoncé

Hei girls!























Vi elskar dykk.






Kan de plis komme til Bergen/Oslo/Trondheim/nærliggande områder snart?
















Altså, det går bra med litt ut forbi også, altså! Men vi må få sett dykk live snart.

Smask fra: Anna Carter-Perry og Silje Swift

onsdag 28. mai 2014

Pan

Knut Hamsun - Pan:

Jeg elsker tre ting, sier jeg så. Jeg elsker en kjærlighetsdrøm jeg hadde en gang, jeg elsker dig og jeg elsker denne plet på jord.
Og hvad elsker du mest?
Drømmen.

tirsdag 27. mai 2014

Haiene

Jens Bjørneboe - Haiene:

"Selvfølgelig hadde jeg vært lenge nok på landjorden til å lære den jordiske kjærlighet å kjenne, og den hadde alltid munnet ut i kamp, i at begge vil vere den sterkeste, den overlegne i forholdet. Vanligvis kalles det kjønnskamp, men jeg vet ikke om «kjønnskamp» er det rette ord. Det dreier seg i virkeligheten om en maktkamp, en kamp for å ikke tape seg selv, for å bevare sin overlegenhet - sin eigendomsrett. Bare meget sterke mennesker kan leve uten engstelse for å tape sin selvstendighet. Allikevel er dette forutsetningene for å elske: Å ikke ville ha makt, - ikke å ville eie noen.

Det kan bare være tale om kjærlighet, når man oppgir sin selvhevdelse, når man legger våpnene ned og kapitulerer fullstendig. Når man ikke lenger forsvarer seg. Kjærligheten er den absolutte overgivelse, den totale kapitulasjon, - på nåde og unåde. Den kjenner intet forbehold, intet forsvar. Kjærligheten gir intet behov for å være den sterkeste; den kjenner ingen maktsyke, ingen personlighetskamp. Kjærligheten er ren hengivelse, absolutt selvoppgivelse. Bare den som er sterk nok til å ikke frykte for å tape sin personlighet, kan elske. For å elske, må man kunne forsake seg selv, gjøre den andre fri. Og det er dette vi ikke er sterke nok til."

mandag 26. mai 2014

So sorry, Ryan!

Dear Mr. Gosling,

I know this news will absolutely break your heart, but I have great faith that you'll make it, even if it's going to be really hard for you.

Because my dear Ryan, I've met someone new, and he is my new favorite man. So sorry!

His name is Øyvind, and he is a total gangster. He has a car called IronCar, is a criminal driver man, and was recently in Las Vegas where he drank the city empty for drinks and Coca Cola, He is also quite a badass, and may or may not attract a lot of cats:



























But do not fear, Ryan, because I will always remember the good times we had (Like the party me and Silje held in order to make enough money to visit you when you where single, and all the times we have watched you in Lars and the Real Girl, Gangster Squad etc while drooling a Mjøsa in the popcorn bowl), and you will stay on my mobile phone deksel (Ordrered at FotoKnudsen.no by the way, I am not sponsored but work there, but are proud to say that this deksel is an exc.. ecxsell.. excellent one!) for a very long time. It is photoshopped by my great colleague Hege, but I think you look smashing as always:



























So this is it, Ryan. But who can blame me, just look what Urban Dicitionary writes about Øyvinds:































I rest my case. I'm addicted. So long, Ryan! You are an amazing man. Take care!

All the best,
Anna Sæthre

PS: